Oppsummering av uke 4 – Borealisprosjekt januar 31, 2010

Uke 4 har vi på gruppen brukt til å planlegge klippene i filmen vår bedre. Vi mistet noen timer denne uken på grunn av utdanningsinformasjon og diverse, men vi har likevel fått mye ned på papiret. Produksjonsplan for de neste ukene er klart, samt storyboard. Storyboardet er kun et førsteutkast, vi har kun laget en tegning av hver scene. Etter hvert kommer mer detaljer om hvert enkelt klipp, med informasjon om vinkling, perspektiv, hvor lenge det skal vare osv. Vi trenger å se det for oss i hodet først.

På tirsdag brukte vi også litt tid i fotostudio, der vi prøvde oss frem med vinklinger og lyssettinger for de scenene som skal tas i studio. Etter tekniske problemer med å få klippene innpå pc-en ble vi litt forsinket, så vi må ta noen av disse på nytt neste uke. Da skal vi passe på at alle innstillinger er som de skal.

Denne uken har jeg også begynt å planlegge teksten jeg skal skrive om Borealis. Teksten kommer jeg tilbake til senere denne uken.

Filmen skal være i svart-hvitt har vi bestemt oss for, for å få en litt ”dyster” stemning og at hele det visuelle skal fremstå som mystisk. Først diskuterte vi dette litt, siden noen av oss også var interesserte i å ha fargebilder. Vi måtte bestemme oss før vi begynte å filme, for hvis vi skulle hatt fargeklipp måtte vi ha tenkt på fargekontraster (for eksempel komplementærkontraster) osv for å skape fine bilder med balanse. Vi ble til slutt enige om å bruke svart-hvitt-film, og der kan vi heller tenke på lys- og mørkhetskontrast.

Musikk har vi også begynt å tenke på. I klassen fikk vi på torsdag høre på klippene lydguttene har laget! De har jobbet lenge med det, og har allerede fått med intervju i musikken, som de deretter har mikset sammen med rytme og lydeffekter. Vi ble imponert! Det er inspirerende for oss som skal bruke musikk og rytme i vår egen film.

Stikkord og notater til særemne januar 22, 2010

Vi skal komme ordentlig i gang med særemne i norsken! Har allerede lenge lest i forskjellige bøker jeg kunne tenke meg å skrive om og sammenligne, men nå har jeg endelig slått meg til ro med to bøker. Særemnenotater:

Naturalismen: Amalie Skram. Hvordan naturalistene skrev om de fattige, lyspunkt og aller mest mørke sider i livet. Temaet og budskapet i Skrams bøker, for eksempel Hellemyrsfolket.

- Sammenligne Arne Garborg og Amalie Skram som forfattere. Likheter og ulikheter. Er begge typisk naturalistiske? – Spor av realisme og naturalisme. Hva er felles for de to romanene jeg sammenligner? – Lucie, en ekteskapsroman av Amalie Skram, og Fred av Arne Garborg (evt. en annen).

- Bruke litterær analyse: Personer, miljø, tid og sted à Analyseliste/tabell.

- Problemstilling: Hva skiller Arne Garborg og Amalie Skram som to forfattere i forhold til budskap og idegrunnlag?

// Er det åpnebart forfatterne Arne Garborg og Amalie Skram kan plasseres i ”den naturalistiske skrivemåten”?

- Ta utgangspunkt i politiske ståsted, livssyn, tradisjon. Hvordan var situasjonen på den tiden bøkene ble skrevet? Hva var dagsorden, hva skjedde i samfunnet i de tidene og hva formet de to forfatterne ideene sine etter?

I Amalie Skrams romaner kan vi finne like hendelser som i hennes eget liv. Hvordan er det med Arne Garborg? Finner vi det samme i hans romaner? I så fall, hva er likt og hva er ulikt? – Evt. fortelle noe om forfatternes liv ved siden av, diskutere og drøfte.

I problemstillingen: Vi/forfatterne er påvirket av både filosofer og ideer, tradisjoner, kulturinntrykk, hendelser i samfunnet, politikken som føres, venner vi diskuterer med, forfattere/litteratur, kunst- og kulturuttrykk – bøkene formes deretter. Se andre notater, også i kladdeboken.

Oppsummering av uke 3: planlegging januar 21, 2010

Vi er i gang! Borealisprosjektet vårt er fortsatt under planlegging, men vi er på god vei. Nå gjelder det å få ferdig et storyboard, slik at vi kan begynne filming.

Jeg har kanskje ikke forklart ordentlig hva prosjektet vårt egentlig går ut på, noe som vi også fikk tilbakemelding på i medietimen i dag. Ideen vår er å ta utgangspunkt i det som skjer i hverdagen vår, alt som kan skje på bare noen minutter, for eksempel. – Eller mer konkret: Vi skal lage en film, der vi presenterer forskjellige klipp av ting som er tatt ut av sin vanlige kontekst og satt sammen til en ny. Kontraster, med andre ord. Vi har utallige ideer til klipp, og i neste produksjonsmøte skal vi bestemme mer konkret hvilke vi faktisk vil visualisere. Temaene, som skal gå som en rød tråd gjennom filmen og klippene, er liv og skjønnhet. Hvordan liv blir til, for eksempel, og at ting vi egentlig ikke tenker på som noe fint kan vøre vakkert. Et eksempel på et slikt klipp er av en bar mage, som blir truffet av et klekt egg som faller i sakte film. I et annet klipp blåser det kanskje blader, eller en kanin løper rundt og rundt. Tanken bak andre klipp vi har tenkt på er at de kanskje skal provosere litt. Jeg kommer uansett med mer oppdatering på de forskjellige klippene vi har tenkt å bruke etter neste prosjektplanleggingsmøte. Etter dette møtet skal vi nemlig ha både produksjonsplanen vår helt ferdig, og storyboard skal også være i boks.

Uansett kommer jeg etter hvert til å jobbe mer individuelt, siden jeg før filmproduksjonen har tenkt å skrive en nyhetssak om Borealis. Denne teksten vil jeg bruke litt tid på, selv om den bare helt enkelt skal forklare Borealis som en musikkfestival. Målet mitt er å nå ut til en ny målgruppe – ungdommer som kanskje aldri har hørt om festivalen. Teksten min skal forhåpentligvis trykkes i lokalavisen Sydvesten, på skoleavisnettsiden vår og eventuelt flere steder. – Kanskje jeg får en liten notis i Bergens Tidende, for eksempel. Det er verdt et forsøk. I nyhetssaken kommer jeg som nevnt tidligere til å ta utgangspunkt i at vi som elever skal hjelpe til med å fronte festivalen. Det er i seg selv et og flere nyhetskriterier.

Oppsummering av uke 2: en begynnelse januar 18, 2010

I uke 2 har vi fått startet ordentlig planlegging av hvordan vi skal gå frem med Borealisprosjektet. Jeg er på gruppe med Elisabeth, Sanja og Sunniva, som jeg skal samarbeide med gjennom hele perioden. Først hadde jeg tenkt å kun skrive en nyhetsartikkel, der jeg presenterer Borealis, som en musikkfestival for samtidsmusikk. Planen var å ta utgangspunkt i at vi som 3.klasseelever skal lage produkter som representerer festivalen, som jo dog er et nyhetskriterie i seg selv.

Da vi ble delt inn i samarbeidsgrupper satt vi oss med en gang ned og hadde idemyldring. Alle fire hadde mange kreative ideer. Først kastet vi ut det første vi tenkte på, og noterte alt ned. Deretter gikk vi gjennom de forskjellige ideene, og fant ut at vi alle hadde ulike ønsker og interesser for hvordan produktet skulle produseres. En ville helst lage film, en ville produsere musikk, en ville skrive nyhetssak og en ville utforme en grafisk profil. Vi ble da enige om å tilfredsstille alles ønsker, ved å lage en blanding! En skal skrive nyhetssak, som vi deretter bruker som bakgrunnsmusikk i en film.

I filmen skal vi også ha musikk som vi produserer selv, og billedvisning og filmklipp av alt mulig. Det var morsomt å diskutere hvilke klipp vi skal bruke, og hvordan vi skulle få det til. Det blir mye jobbing, og det er vi alle innstilt på. Vi gleder oss til å gå i gang med produksjonen!

Barnebokanalyse 3 januar 11, 2010

”Forord” av forfatteren: I forbindelse med billedfaget i 3. klasse har jeg valgt å lage barnebok. Jeg har valgt å dele prosjektet opp i to deler. I denne delen blir det presentert en skisse av hvordan jeg har valgt at Felix skal se ut. Skissen er kun grovtegnet, og det er ikke nødvendigvis slik tegningene skal se ut når jeg er ferdig. Jeg holder fortsatt på å utvikle min egen stil for illustrasjonene mine, og det kommer nok til å forandre seg mens jeg tegner videre. Programmer som Adobe Photoshop og Illustrator kommer til å bli brukt mye, og deretter skal alt settes sammen til en bok i InDesign. I tillegg til å skissere har jeg utviklet selve plottet i historien min. Siden jeg ikke har noe endelig resultat av boken min kan jeg ikke si om jeg er storfornøyd eller ikke. Planen min er god, nå vet jeg hva jeg skal starte med når vi begynner på neste prosjektperiode, og jeg gleder meg til å gå i gang med selve boken!

Produktanalyse

Nedenfor er det en fremstilling av kommunikasjonsmodellen og prosessen som blir brukt for å få frem budskapet i fortellingen. Denne kommer også til å bli brukt når det ferdige produktet blir levert inn.

Siden selve produktet ikke er ferdig, blir det vanskelig å gjøre en beskrivelse av det visuelle. Det kan likevel gjøres en analyse av selve historien i boken og skissene som helhet foreløpig. Dramaturgien, eller Hollywoodmodellen, begynner med en presentasjon, eller et anslag som det heter i filmspråket, av hovedpersonene/kaninene i fortellingen. Vi blir kjent med Felix og Pernille, som bor i et dukkehus hos en familie. En dag skal de to kaninene ut i hagen, uten tilsyn fra eierne. Det kommer to nabobarn ut, som ikke har lært hjemme at man skal behandle dyr på en fin måte.

Billedanalyse av illustrasjonene i boken:

De første skissene er enkle bilder av dvergveddere tegnet for hånd med tørrpastellfarger. Målet for illustratøren har vært å fremstille tegningene som barnslige og lekne. Som virkemidler i de ferdige illustrasjonene vil hun bruke:

• Medium: Datagrafikk – Adobe Illustrator
• Formspråk: Monokrome fargeflater, dvs at hver flate kun inneholder én fargenyanse. Formene er stiliserte, dvs at de har en høy grad av forenkling.
• Rom, volum: I boken skal tegningene være flate, og ikke ha noen spesiell dybde, bortsett fra at formene overlapper hverandre, noe som skaper en viss romfølelse.
• Fargebruk, fargetendens: Hvitaktige fargenyanser, altså pastellfarger. Varm/kald – kontrast,
• Linje- og strekkarakter: Unngå konturer rundt hver form. Det er likevel streker som har et livfullt preg, ved at de er tegnet med et verktøy som etterligner trykk og slipp.

 

Fonten i boken er ikke helt bestemt, og vi ser kun eksempler på fonter som kan bli brukt. Det blir lagt opp til å bruke både grotesk og antikvaskrift på forsiden, for å skape strukturkontrast. Slik blir det også balanse på forsiden, og tittelen på boken er det man legger merke til ført, og deretter navnet på forfatteren. Historien skal bli fortalt med grotesk skrift, siden det fremstår som mer barnslig enn en ”formell” antikvafont. I prosjektrapporten blir det presentert et utvalg av groteskfonter, som alle er godt egnet til denne typen litteratur.

Mange som leser historien får kanskje assosiasjoner til da de selv var små og hadde kjæledyr, og de forbinder kaninene på tegningene med dyr de har hatt selv.

Det som fremmer kommunikasjonen fra denne boken er som sagt budskapet som mange barn forstår, og at de kan kjenne seg igjen med barna i boken som er glade i dyr. Når det gjelder hva som kan hemme kommunikasjonen så er det språket. Hvis språket ikke blir barnslig nok så vil det være mange barn som ikke skjønner hva forfatteren skal frem til. Tittelen på boken, Dvergvedderen Felix, er også komplisert for barn som ikke kan lese så godt enda. Derfor hadde kanskje en enklere tittel, for eksempel Kaninen Felix, fungert bedre.

Tema og budskapet i denne barneboken er forholdet mellom barn og dyr. Vi møter snille Sunniva, som eier kaninene, og de to nabobarna Viktor og Beate. Disse barna har ikke lært hjemme at man skal være snill med dyr, og de plager Felix og Pernille. Budskapet er derfor at barn må lære hvordan de skal behandle dyr på en ordentlig måte. Fortellingen skal legges til rette for at skolebarn lett skal kunne lese den selv, men også små barn kan ha glede av den siden den har et så enkelt budskap.

Mediers påvirkningskraft

Dagens barn og ungdom blir påvirket av alle slags typer medier, og det er derfor viktig som forelder å passe på hva barna får med seg. Blant barnebøker i dag kan man finne gode historier, som har et budskap som er lett for barnet å skjønne. Et eksempel er bøkene og filmene om Albert Aaberg, en liten gutt som ikke liker å sloss. Temaet er hvordan små gutter på den alderen vil vise hvor sterke de er, men Albert vil ikke det. I stedet legger han seg rett ned på bakken og overgir seg. Barn som ser og leser dette, som ser Albert Aaberg som sin helt og som sitt forbilde, kan se at det ikke nødvendigvis er pysete å ikke ville sloss.

En annen barnebok beregnet på denne aldersgruppen tar opp dilemmaet at et barn som i mange år kun har bodd med sine foreldre, nå skal få lillesøsken. Dette budskapet er dramatisert gjennom illustrasjoner, der man kan lukke og åpne luker og se på den lille babyen som ligger i magen. Bokens budskap er enkelt: Det er ikke truende at det kommer et nytt barn, og dine foreldre kommer til å være like glade i det første barnet.

I tillegg til alle de gode barnebøkene finnes det også andre som ikke får frem budskapet sitt like godt, eller bøker som rett og slett gir dårlig innflytelse. Et eksempel er tegnefilmserien South Park, som blir sett av både barn og unge. Serien oppfordrer til å en hel dag jakte på og slå barn med rødt hår. I Florida ble en gruppe studenter inspirert til å begynne å sparke jødiske barn.

 

 

Opphavsrett

Det viser seg at det allerede finnes en hel bokserie med tittelen Felix the rabbit i engelsktalende versjon. Forfatteren av Dvergvedderen Felix måtte derfor da ha tatt kontakt med opphavsrettighetshaverne eller forlaget for å få undersøke muligheten til å bruke dette navnet i en utelukkende norsk utgave. Hvis man ikke hadde fått lov, måtte man ha endret bokens tittel eller kaninens navn.

Temaer uke 48 – tirsdag, onsdag og torsdag desember 2, 2009

Identitet og gruppetilhørighet

Identitet og gruppetilhørighet betyr likhet, eller ”det samme som”. Det beskriver likheter og forskjeller mellom oss selv og andre mennesker.

Identifikasjon betyr å gjenspeile seg i andre. Vi identifiserer oss med dem vi liker/ønsker å ligne på. Det er i møte med andre at vi bygger et utfyllende bilde av oss selv.

Hermeneutikk: folk oppfatter mediene forskjellig, ut ifra hvilken ”bagasje” man har fra før av. Vi er fordomsfulle, tar med oss alt vi har av kunnskap, evt kulturell kapital. Alt dette har mye å si på hvordan man oppfatter verden og når man gjør seg opp en mening. Hvis for eksempel en sender i kommunikasjonsmodellen har en målgruppe for budskapet sitt, kan han tilpasse det slik at målgruppen/mottakeren forstår og oppfatter det han vil få fram. Helt fra vi var små har vi lært å tolke ting, og har arkiver i hodet som vi trenger når vi skal tolke ting – oppleve noe nytt.

I forbindelse med hermeneutikk blir for eksempel reklame brukt for å endre folks holdninger. Her er retorikk et stikkord, der det for eksempel blir brukt etos for å overtale/overbevise om noe. – Man knytter det gjerne til etos for å få frem at man ”har sikre kilder på sin side”. Hvis det for eksempel er en reklame med et hårprodukt som skal gi glansfullt og vakkert hår, sier man gjerne i reklamen at ”alle frisører anbefaler det”. Det virker mer troverdig for mottakeren.

Sosiologen Pierre Bourdieu utviklet en teori om det som skjer i denne prosessen, som han kaller habitus – en persons preg. Habitus styrer vårt forhold til verden rundt oss. Vi tolker og oversetter det vi opplever. Hvordan vi oppfatter og ser på verden rundt oss avgjør hvordan vi opplever et mediebudskap. Alt er avhengig av habitusen. Den starter allerede fra begynnelsen av, det som blir kalt primærsosialisering, som er den sosialiseringen du får hjemme under oppveksten. Etter hvert forandres sosialiseringen til sekundærsosialisering, den sosialiseringen du får utenfor hjemmet, gjennom fotballen, venner og skole.

Generasjonshabitus betyr den felles påvirkningen/holdingen din generasjon har.

Hermeneutikk: mottakerens erfaring preger den måten han eller hun oppfatter en tekst på.

Resepsjonsteori betyr å ta i mot, vise veien dit en skal, og er et godt bilde av det som skjer når vi møter et eller annet medieprodukt. Resepsjonsteorier bygger på at innholdet i en medietekst ikke er, men blir til.

Mediesosiologen Stuart Hall utviklet en teori som kalles innkoding og avkoding. Dette bygger på hermeneutikkens oppfatning om at folks forståelse av en medietekst har en sammenheng med hvilken ”bagasje” man har fra før av, som nevnt tidligere.

Han påstår at alle som lager og sender et medieprodukt innkoder budskapet sitt. à vinkler, koder budskapet.

Mottakeren av et produkt kan ta i bruk flere metoder:
- akseptere

- avvise

- omforme

For å komme tilbake til begrepet habitus: Bourdieus måte å dele verden inn i fire på kan også ha en negativ virkning. Man ”setter folk i bås”. I Margareth Olins film Ungdommens råskap kan man finne eksempler på dette. I dokumentarfilmen blir en tiendeklasse fulgt gjennom et helt år på skolen. En elev i klassen ble tidligere kalt et ”problembarn” på barneskolen, noe som gjorde at han fikk forventninger til seg selv og andre i forbindelse med det. Et annet eksempel kan være for eksempel at en millionærs datter tjener seg søkkrik, og folk tenker ”det var ikke akkurat uventet, siden hun har vokst opp med en millionær som far”.

Habitus styrer altså hermeneutikken. Det handler om kroppens kunnskap. Du kan noe, men kan ikke nødvendigvis forklare hvorfor.

Andre ord og begreper vi har satt oss inn i denne uken:
- sekundært og primært mediebruk

- medieritualer

- dannelsesbegrepet

- de tre formene for underholdning

- tidtrøyte

- rekreasjon

- virkelighetsflukt

- show-off

Strukturalismenotater desember 2, 2009

Tekst kan bety mer enn bokstaver, hvordan ting er satt sammen.

Strukturen gir innholdet mening. Hvis vi har sett mange typiske Hollywood-filmer for eksempel kjenner vi etter hvert strukturen (den typiske Hollywoodmodellen/dramaturgimodellen). Vi kjenner det igjen, det gir mening. I følge strukturalismen kan du finne tekstens betydning. Hva framstilles som negativt, hva som positivt? Hva skjer mot slutten, hva er det som gjør at det eventuelt endrer seg? Vi får, i forbindelse med for eksempel en film eller et eventyr, et inntrykk av hva som er det gode og det onde. Hvem er helt og hvem er skurk? Dekonstruksjon som analysemetode – er avhengig av hvilken religion vi tilhører, hvordan vi oppfatter ting. Vi plukker elementene fra hverandre, og analyserer fra bunnen av. Hensikten med å bruke dekonstruksjon for å analysere medier er for å finne alle de tingene som setter mediene sammen. Det kan få en annen betydning enn det vi tror når vi ser noe for første gang.

Kriterier for å skrive en god analyse

- Nyansert, god tolkning, fagord og uttrykk, konsentrert, fokusert på emnet.

- Gjøre bruk av terminologi og modeller – drøfte hva som fremmer og hemmer kommunikasjon

- Ta med målgruppen, klare å gi leseren et godt inntrykk av analyseobjektet. Ha en god beskrivelse.

- Ta med budskapet

- Gjøre fagord og uttrykk relevante og forståelige for en implisitt leser. Når man bruker et fagord skal  man tenke over: hva betyr det? Hvorfor er det tatt i bruk?

- Man har korrektert, har forenklet kompliserte setninger

- Klargjøre gjennom språket hva man tenker, sett punktum.

- Holde seg til sjangerkonvensjonene, ikke skriv eventyr

- Kan trekke inn relevante eksempler fra teksten eller utenfra – men pass på at du ikke snakker deg bort.

..jeg vil også ha bildeblogg! desember 2, 2009

høøst

Barnebokanalyse 2 november 17, 2009

I forbindelse med billedfaget i 3. klasse har jeg valgt å lage barnebok. Jeg har valgt å dele prosjektet opp i to deler. I denne delen presenterer jeg en skisse av hvordan jeg har valgt at Felix skal se ut. Skissen er kun grovtegnet, og det er ikke nødvendigvis slik tegningene skal se ut når jeg er ferdig. Jeg holder fortsatt på å utvikle min egen stil for illustrasjonene mine, og det kommer nok til å forandre seg mens jeg tegner videre. I tillegg har jeg utviklet selve plottet i fortellingen min.
Nedenfor har jeg laget en fremstilling av kommunikasjonsmodellen. Denne kommer jeg til å bruke også når jeg leverer inn det ferdige produktet.

Siden jeg ikke er ferdig med selve produktet mitt, blir det vanskelig å gjøre en beskrivelse av det visuelle. Jeg kan likevel gjøre en denotativ analyse av selve fortellingen min og skissene som helhet foreløpig. Dramaturgien, eller Hollywoodmodellen, begynner med en presentasjon, eller et anslag som det heter i filmspråket, av hovedpersonene/kaninene i fortellingen. Vi blir kjent med Felix og Pernille, som bor i et dukkehus hos en familie.
Skissen min er et enkelt bilde av en dvergvedder tegnet for hånd med tørrpastellfarger. Jeg vil som sagt utvikle skissen enda mer etter hvert i både Photoshop og Illustrater, og deretter setter jeg hele boken sammen i In Design.

Når det gjelder fonten i boken så har jeg ikke helt bestemt meg. Siden jeg fortsatt holder på med å utvikle tegningene, vil jeg heller finne den rette fonten når jeg har tegningene helt ferdig slik at det passer sammen på best mulig måte. Jeg har foreløpig funnet et lite utvalg av fonter, men vil prøve å lete etter flere på nettet som jeg kan få lastet ned hvis det er nødvendig. De fleste fontene jeg vurderer å bruke er grotesk skrift, i tillegg til én antikvaskrift med seriffer. Grunnen til at jeg tror jeg vil velge grotesk skrift er at jeg syns den virker mer barnslig. Først hadde jeg planer om å scanne inn en skrifttype jeg brukte da jeg var liten og skrev fortellinger, men fant ut at den ikke var spesiell nok til det. Så derfor blir det nok en tekst jeg finner i Microsoft Word, på internett eller Photoshop.
Noe jeg kunne tenkt på når det gjelder forsiden av boken, er å ha for eksempel tittelen på boken i grotesk skrift, og mitt eget navn/forlag i antikva. Slik kan jeg skape en størrelseskontrast, som gir litt bevegelse. Tittelen skal få oppmerksomhet først, deretter hvem som har skrevet boken.

Tema og budskapet i denne barneboken er forholdet mellom barn og dyr. Vi møter snille Sunniva, som eier kaninene, og de to nabobarna Viktor og Beate. Disse barna har ikke lært hjemme at man skal være snill med dyr, og de plager Felix og Pernille. Budskapet er derfor at barn må lære hvordan de skal behandle dyr. Fortellingen kan bli litt komplisert for de minste barna, så det kan være jeg må kutte ned på fortellingen min etter hvert, siden skriften min skal være nokså stor for at skolebarn skal kunne lese den.

Illustrasjonene skal fremstå som barnslige og lekne. De skal være fargerike, og teksten skal være artig. Fonten jeg har valgt til boken er grotesk, og er lett å lese. Når det gjelder hvordan teksten er satt sammen bruker jeg også her barnslighet som virkemiddel, i tillegg til enkle ord.

Som helhet blir hele boken barnslig med teksten og illustrasjonene.

Mange som leser fortellingen får kanskje assosiasjoner til da de selv var små og hadde kjæledyr, og de forbinder kaninene på tegningene med dyr de har hatt selv.

Det som fremmer kommunikasjonen fra denne boken er som sagt budskapet som mange barn forstår, og at de kan kjenne seg igjen med barna i boken som er glade i dyr. Når det gjelder hva som kan hemme kommunikasjonen så er det språket. Hvis jeg ikke skriver barnslig nok så vil det være mange barn som ikke forstår hva jeg mener. Tittelen på boken, Dvergvedderen Felix, er også komplisert for barn som ikke kan lese så godt enda. Derfor skifter jeg nok tittel til Kaninen Felix, for å kommunisere bedre.

Siden jeg ikke har noe endelig resultat av boken min kan jeg ikke si om jeg er storfornøyd eller ikke. Planen min er god, nå vet jeg hva jeg skal starte med når vi begynner på neste prosjektperiode, og jeg gleder meg til å gå i gang med selve boken!

Ego-Johanne oktober 29, 2009

Blir det feil å legge ut bilder fra helgen i forrige uke på denne bloggen? Min kjære venninne feiret 18-årsdag, så det fortjener litt plass Egentlig er jo dette en skoleblogg, men jeg velger å pøse på med ting som ikke har noe med skolen å gjøre og. En god blanding med andre ord!

Hvorfor er vi forresten så opptatt av å legge ut bilder? Min generasjon er i hvertfall det. Egogenerasjonen blir vi kalt, i tillegg til kremgenerasjonen. Vi er bortskjemte, og vant til å få det som vi vil. Vi har verken kjempet for landet som våre tidligere generasjoner eller gjort noe annet fornuftig for den del. Men tilbake til poenget: Det meste av det vi driver med skal dokumenteres på facebook. Overalt finner du bilder av “brunkremjenter” med falske smil og trutmunner. Noen legger ut bilder av absolutt ALT de driver med. Jeg tilhører heldigvis ikke den gruppen, men jeg er ikke så verst jeg heller. Er det fordi vi er så sykelig opptatt av oppmerksomhet? Syns vi det er så viktig at alle vennene våre på facebook skal se hva vi driver med til enhver tid?

Selv tar jeg mye bilder. Jeg tar mer enn gjerne kameraet mitt med til forskjellige steder jeg skal. Ikke alle publiserer jeg på nettet, men mange. For det første slipper jeg å sende bilder til hver enkelt, og for det andre er det gøy å dele bilder, kommentere osv. Jeg har snakket med flere som syns det er tåpelig at man bruker så lang tid på å sitte og se på bilder fra andres privatliv.  Og det er det jo også egentlig. Vi kan kanskje skylle litt på facebook for at vi er blitt enda mer egoistiske enn det vi var fra før av. Jeg kommer dessverre ikke frem til noen konklusjon. Tips meg gjerne. Jeg må uansett innrømme at jeg likevel kommer til å fortsett med å legge ut bilder fra helgens festligheter. En dag blir jeg nok lei, men frem til da fortsetter jeg med å være Ego-Johanne.